Da har vi kommet til Malaysia, og det er først nå jeg får lastet opp bilder til bloggen. Litt komisk at det er bedre internett i Malaysia enn i New Zealand. Uansett, her kommer det noen bilder fra Queenstown og Te Anau hvor vi var i forrige uke. Det ble en aktiv ferie, for det er så utrolig mange aktiviteter det går an å ta del i. Skulle gjerne ha hatt bedre tid og masse penger for å kunne vært med på alt.
Som tidligere nevnt er Queenstown en ekstremsport-by; her kan man hoppe i fallskjerm, hoppe i strikk, dra på rafting, kjøre jetboat, i tillegg til kajakkpadling, båtcruise og mye mye mer. Vi gikk oss en topptur første dagen for å få litt utsikt over byen.
Dagen etter bestemte vi oss for å dra på rafting. Denne gangen var det jeg som fikk ansvaret for bookingen, og jeg kunne velge mellom en raftingtur med grad 2-3 eller en tur med grad 3-5 (grad 5 er den høyeste for kommersiell rafting). Valget falt på grad 2-3 siden vi aldri har raftet før. Men selvfølgelig ble det krøll med bookingen (sånn går det når jeg har ansvaret), så morgenen etter satt vi plutselig på bussen på vei til den mer spennede elven. I ettertid er vi bare glad for at det gikk som det gikk, for turen var kjempebra! Faktisk var det skumleste med hele turen selve bussturen opp til elven vi skulle padle i, for vi kjørte på en grusvei langt oppi fjellet som ble bygd på 1860-tallet med bratte stup og uten sikring.
Og ja, vi ser ikke de to fremste i båten da de er langt inne i bølgen. Her var jeg sikker på at båten snudde opp ned fordi det var vann overalt, men det gikk bra.
Fem av sju greide å holde seg på plass i båten i den verste delen av elven (grad 5), mens de andre to stupte rett uti vannet.
Etter to kule dager i Queenstown dro vi videre til Te Anau, en liten by sørvest på sørøya. Den ligger ved den nest største innsjøen i NZ, nemlig Lake Te Anau. Her gjorde vi også litt forskjellig: fjelltur, glowworm caves og kajakktur for å nevne noe.
Første dag kjørte vi båt på Lake Te Anau over til Aurora Glowworm Caves. Først gikk vi langt inni fjellet før vi satte oss i en båt som kjørte oss enda lenger inn. Her slo guiden av alle lys og lommelykter, i tillegg til at vi måtte være helt stille. Inni hulene lever det nemlig selvlysende larver som lyser for å tiltrekke seg andre insekter som skal spises til middag. Lysene minnet meg om en stjernehimmel og det var en helt magisk stemning i hula. Vi fikk dessverre ikke ta bilder der inne, men jeg fant et bilde på nettet som viser hvordan det var (bortsett fra at det ikke var noe kunstig lys der da).
Inngangen til hula.
Senere på dagen ble det også litt minigolf. Vi innså ganske fort at mye av teknikken ikke var tilstede, men moro var det allikevel. Selv om det var surt å tape med ett poeng mot Marius.
Dagen etter hadde vi booket en kajakktur til Milford Sound (som egentlig ikke er et sund, men en fjord fikk vi fortalt). Vi ble hentet halv sju av guiden vår som kjørte oss til fjorden. Der møtte vi et annet par som også skulle være med. Vi var utrolig heldig med været, for det kan komme opp mot 13 meter med nedbør i løpet av et år, noe som tilsier at det regner ganske mye der.
Utfordringen på denne turen var at vi satt i en dobbel-kajakk. Dermed var det viktig å være samstemte i roingen. Noe som ikke alltid var like enkelt:
- Marius: Marte, du ror alt for trægt!
- Marte: Jamen, du ror jo alt for fort!
- Marius: Du må slutt å ro så dypt, æ får itj t å følg dæ.
- Marte: Du har itj rytme, derfor får du det ikke t.
- Marius: Slutt no å ta pausa.
- Marte: Du har itj retningssans, ser du itj at du kor du ska sikte når du styre?
Etterhvert gikk det bedre og stemingen steg.
Vi padlet også veldig nærme denne fossen, og det var en merkelig opplevelse å være helt oppi den. Vi kjente de sterke kreftene fra fossen, og det buldret og braket jo nærmere vi kom. Med en gang vi sluttet å padle ble vi bare skyvd ut på fjorden igjen.
Det var en fantastisk fin dagstur, og vi så til og med flere seler som lå å slappet av langs fjorden. Som sagt var vi veldig heldig med været, for dagen før hadde de måtte returnere nesten med en gang på grunn av vinden og regnet, og to dager etter ble veien over til Milford Sound stengt (og stengt er den fortsatt).
Så gikk ferden videre til Dunedin, en studentby på størrelse med Trondheim. Her var vi innom både ølbryggeriet til Speight's, sjokoladefabrikken Cadbury og verdens bratteste gate, Baldwin street.
Ølsmaking på høyt nivå!
Guidet sjokoladetur med MANGE smaksprøver. Namnam!
Baldwin Street, som på det meste har 19 % stigning, og har dermed verdensrekorden.
Nå har vi forlatt New Zealand til fordel for litt mer asiatisk kultur. I morgen drar vi fra Malaysia tiiil.....Hong Kong! "Bare" èn måned igjen på tur, så det skal utnyttes maksimalt. Håper dere har det bare bra!
- M&M
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar